Kan Rødtangens strandperle fremdeles reddes?

Sunnestranda har alltid vært nærområdets fineste og mest populære strand. Det er den fortsatt, til tross for at største delen av stranden nå er ødelagt som badestrand av kraftig erosjon. Hva er skjedd og hvordan kan stranden, om mulig, bringes tilbake? Noe må gjøres, og vi som bor og ferierer på Rødtangen må engasjere oss for å redde strandperlen vår! 

Sunnestranda har de siste årene endret seg betydelig. To tredjedeler av stranden er erodert bort og ikke lenger egnet som badestrand. På den nordligste delen er både sanden og den fine gressvollen helt borte. Tilbake står gapende jordvoller. Samtidig er bukten blitt grunnere blant annet fordi vannet har fraktet sedimenter og jordsmonn fra land og ut i bukten. Det igjen fører til at bølger ved høyvann bryter stadig lenger innover land, og utvaskingen av de gjenstående delene tiltar.

På begynnelsen av 1900-tallet var det fin gressbakke langs stranden, før det begynte å vokse trær der. (Foto: Wilse, 1904)

Bukten var passe langgrunn for barna og samtidig dyp nok like utenfor til at seilbåter ble rigget til regatta nettopp her. Kjølen på de minste av seilbåtene på dette postkortet fra før 1912, stikker cirka 1,5 meter dypt, på den største cirka 2,5 meter. (Postkortet er utlånt av Arne Thune-Larsen)

Dampskibsbryggen

Den opprinnelige «dampskibsbryggen» (med dansk-norsk stavemåte) hadde en landgang med slanke bro-kar av laftet tømmer fylt med stein, som i stor grad opprettholdt strømningene langs land.

I 1967 ble landgangen ut til selve dampskipsbryggen erstattet av en fylling med store kampesteiner, visstnok overskuddsstein fra et lokalt sprengningsarbeid. Ifølge gamle sakspapirer var planen å legge ned store betongrør for å sikre gjennomstrømning, men av uviss grunn ble det ikke gjort. Så det er sannsynlig at gjennomstrømningen langs land ble dårligere allerede den gang. I et hundreårsperspektiv er imidlertid bukten blitt svært mye grunnere, men dette har skjedd så langsomt at folk flest ikke har lagt merke til det.

Naturens gang

Fyllingen fra 1967 fikk på kort sikt ingen merkbare konsekvenser for stranden. Historisk har det vært naturlige sesongvariasjoner der vinterens overveiende nordavær ga strømninger mot syd og noe mindre sand på nordsiden av stranden, mens vårens og sommerens overveiende sønnavær ga strømninger mot nord og flyttet sanden tilbake «på plass» vår og tidlig sommer.

Ny småbåthavn

I mange år ble det diskutert og planlagt ny småbåthavn på Rødtangen. Både dagens plassering og Trollbogen, som er mer skjermet for bølger og vind, ble vurdert. Det ble besluttet å bygge ut både syd og nord for den tidligere dampskipsbryggen på Rødtangen, og sommeren 2011 sto den nye, flotte båthavnen ferdig. Med sine 190 båtplasser med plass til båter opp til 50 fot, var dette det største byggeprosjektet i strandsonen på Rødtangen noen gang.

Dessverre krevde ikke Hurum kommune at mulige konsekvenser for badestranden av et slikt byggeprosjekt ble utredet før byggetillatelsen ble gitt.

Allerede i 2009, før byggingen av båthavnen, skrev Drammens Tidende (lenke) om saken og uttrykte sin bekymring.

Utbyggingen krevde at resten av Dampskibsbryggen ble fjernet. Det ble laget en ny, enda mer massiv adkomst til bryggeanlegget – fortsatt uten gjennomstrømning. Ikke minst ble store deler av havneanlegget lagt utenfor området hvor den gamle bryggen lå. Det kan være nokså værhardt der båthavnen ligger, så det ble lagt ut solide bølgebrytere som stikker 1,4 meter ned i vannet. Disse endrer strøm- og bølgeforhold på en helt annen måte enn ordinære flytebrygger. Trykk på denne lenken for å lese mer om Rødtangen båtforenings nye marina. 

Effekten av de store, tunge bølgebryterne bør studeres og dokumenteres av profesjonelle som har havstrømmer som sitt fag. Ikke minst bør vi få utredet konsekvensene av endrede strømforhold i bukten. Det vi imidlertid vet, er at erosjonen og skadene har eskalert år for år etter 2011.

Rødtangen-bukten og Sunnestranda i endring

Nedenfor vises flyfotoer som illustrerer endringene sett i fugleperspektiv. (Kilde kart.finn.no)

Dette flyfotoet er fra 2003 med den tidligere småbåthavnen:

Det neste er fra 2012:

Flyfotoet fra 2019 nedenfor illustrerer på sin måte de dramatiske endringene den nordlige delen av Sunnestranda har gjennomgått bare siden 2012:

Alle som har vært på Sunnestranda de siste årene har nok lagt merke til at den har endret seg. Allerede sommeren 2012 observerte vi de første endringene; det var blitt mindre av den tørre sanden og mer småstein ned mot vannkanten nord på stranden. De neste par årene forsvant mer sand, og det ble tydelig at noe var i ferd med å skje. De naturlige strømningene i bukten hadde endret seg; det var fortsatt ingen hinder for at nordavær og strømninger fra nord kunne flytte sand sydover, mens strømningene fra syd, som skulle flyttet sandmassene tilbake, mer eller mindre opphørte.

Ved sønnavær kan man med egne øyne se hvordan strømningene i overflaten gjør en sving rundt det nordvestlige hjørnet av hovedbryggeanlegget, og inn mot den sydlige delen av Sunnestranda. Det er sannsynlig at sedimenter fraktes med strømmen og at de endrede strømforholdene dermed bidrar til dagens situasjon på den nordlige delen av stranden.  Dette er en lenke til en video som illustrerer fenomenet.  (Foto: Harald Skinnemoen) Videoen viser at Rødtangen-bukten på en måte blir en bakevje med en slik typisk sommervindretning.

Omtrent der seilbåter med nokså dyp kjøl i gamledager ble rigget til regatta, kommer nå grunner til syne i overflaten ved lavvann.

På sydsiden av hovedbryggen er også endringene merkbare ved at sand hoper seg opp ved utsettingsrampen for båter. Her må det nå fjernes sand flere ganger i løpet av sesongen for at båter skal kunne settes ut og tas opp. Og fjordbunnen innenfor flytebryggene er blitt merkbart grunnere også her. Den landfaste delen av dagens hovedbrygge sperrer fortsatt for de naturlige nord-syd strømningene langs land. Konsekvensene av dette burde ha blitt utredet på forhånd. Bildet viser også hvor grunn viken på sydsiden av hovedbryggen er blitt. Det skaper problem ved utsetting og opptak av båter, særlig ved lavvann.

År for år har endringene blitt tydeligere. Erosjonen har ødelagt stadig større deler av stranden, samtidig som sanden har hopet seg opp i sydenden. Her har riktignok sandstranden aldri vært finere, men for de som har de innerste plassene i båthavnen, er det ikke like positivt – båtplassene er blitt merkbart grunnere med årene.

Det er bekymringsfullt at erosjonen strekker seg lenger og lenger sydover for hvert år. Og det er ingenting som tyder på at utviklingen har stoppet opp. Ettersom sanden har forsvunnet og landmassene blitt lavere, strekker høyvannet seg stadig lenger innover land.  De fine gressvollene som preget Sunnestranda var sårbare fordi jordsmonnet er porøs leirjord, som lett vaskes bort. Særlig ødeleggende er ekstrem springflo og vestavær, som vi har opplevd to ganger i løpet av vintersesongen 2019/2020.

Nå er to tredjedeler av den tidligere så fine badestranden ødelagt. Ved høyvann strømmer vannet så høyt opp at man ikke lenger kan gå tørrskodd bort til den nye Nordbrygga.

Stranden før – og nå

Klikk i bildene for å forstørre dem, og vipp frem og tilbake med piltastene.

Nå må det iverksettes tiltak

Hurum Kommune ble varslet om endringene på stranden for flere år siden. De var også på befaring, men kommunen var preget av stadig utskifting av ansatte og det var ikke mulig å få noen til å ta ansvar. De valgte å «se an utviklingen» og ikke foreta seg noe. I 2017 var Planutvalget med de valgte politikerne på befaring. På møtet etterpå stemte de ned videre utbygging av havneanlegg med bølgebrytere i nord, og påla administrasjonen i Hurum kommune å utrede årsakene til eroderingen. Det ble ikke gjort.

Etter at Sunnestranda ble behandlet som sak på årsmøtet i Rødtangen Båtforening 2019, ble det nedsatt et utvalg bestående av representanter for lokale foreninger og naboer, som arbeider for å drive saken videre i samarbeid med strandens eier, tidligere Hurum kommune, nå Asker kommune.

Asker kommune virker å ta utviklingen av stranden på alvor. Imidlertid er fremdeles ingen konkrete tiltak gjort. Det er viktig at alle vi som ønsker Sunnestranda tilbake som en attraktiv badestrand, engasjerer oss og holder en tett dialog med Asker kommune.

Ønsker du å engasjere deg i denne saken?

Rødtangen.no inviterer alle som ønsker det, til å ta kontakt (lenke) og komme med innspill. Du kan ha ideer til hvordan Sunnestranda kan bringes tilbake – årsaks- og virkningsforhold, eller du kan ha lyst til å delta i en prosjektgruppe som skal samarbeide med Asker kommune om tiltak for å oppnå dette.

Vil du følge med utviklingen og lese andres kommentarer om stranden? Bli med i Sunnestrandas venner på Facebook (lenke).