Rødtangen Klokketårns Venner (RKV) har som et av sine hovedformål å gjøre Rødtangen tåkeklokkes historie bedre kjent og lettere tilgjengelig for allmennheten. Som et ledd i dette har foreningen laget en video basert på historiske beretninger og anekdoter med ulike typer tilknytning til tåkeklokken. Prosjektet er støttet av Hurum kommune. Du kan se videoen ved å trykke på lenken under artikkelen.

Fotoet viser Olea og Asbjørn Johansen i 1932. De var da henholdsvis 23 og 25 år unge.

Det lille museet i tårnrommet er bare åpent etter avtale. På grunn av begrenset adgang til tåkeklokkens indre har RKV i første omgang laget denne videoen og gjort den tilgjengelig på flere digitale plattformer, slik at man kan få et innblikk i tåkeklokkens historie uten å ha vært inne i selve tårnrommet.

RØDTANGEN TÅKEKLOKKE

Den korrekte betegnelsen er Rødtangen tåkeklokke. Så hvorfor er det i dag vanlig å kalle den Rødtangen klokketårn? Dette kan være årsaken:

Den øverste delen av tåkeklokken ble revet i 1967 og var restaurert ferdig første gang i 1996, men uten selve klokken. Hva som skjedde med selve klokken kan du lese her (lenke).

Det føltes nok mer naturlig å kalle en tåkeklokke uten klokke for et klokketårn. Forløperen til Rødtangen Klokketårns Venner het da også Klokketårnets Venner og var en uformell forening.

For å sjekke hva det var vanlig å kalle den lokalt i gamle dager, spurte jeg Inger Engedahl, enken etter Rødtangens siste los, Helge Engedahl. Hun svarte: – Tåkeklokka.

TÅKEKLOKKENS PLASS I DEN LOKALE KYSTKULTUREN

På Rødtangen finnes Hurums eldste og viktigste historiske kystkulturmiljø, i nyere tid basert på losvirksomhet, tollstasjon, fyr- og tåkesignaler. Rundt dette utviklet det seg et lokalt samfunn ut over de tradisjonelle primærnæringene jordbruk og fiske, med godt over hundre fastboende rundt forrige århundreskifte.

RKVs hovedfokus er tåkeklokken, men både foreningen og allmennheten er også interessert i helheten, tåkeklokkens plass i den lokale settingen. Det forsøker denne videoen å formidle.

OLEA

Olea Johansen, gift med fisker og losgutt Asbjørn Johansen, var en av mange miljøfaktorer på Rødtangen. For å sitere Inger Engedahl: – Olea var fra Nordland og ingen ting kunne stoppe henne.

Olea var sterk og handlekraftig, men også varm og ydmyk.

Ideen med å la Olea være en fortellerstemme er lånt fra Westerdals-studenter som hadde tåkeklokkemuseet som eksamensoppgave. Studentene ble gitt tilgang til et stort historisk materiale, det var flere fellesnevnere i deres besvarelser og presentasjoner, og dette er brukt som bakgrunn for videre research og konseptutvikling.

Olea og Asbjørn bodde der et nytt hus senere er oppført i Tolderstien 3.

OLEAS STEMME

Olea var fra Hemnesberget i Nordland. Mens den virkelige Oleas dialekt med årene ble sterkt påvirket av østlandsdialekt, har vi valgt å opprettholde hennes opprinnelige dialekt siden handlingen er lagt langt tilbake i tid. For å gjøre presentasjonen litt ekstra eksotisk.