Lodskrakken

Losvirksomheten er en stolt og viktig del av Rødtangens nyere historie. Lodskrakken ved Rennaveien på jordet – stavet på tidsriktig, gammel dansk-norsk, var i sin tid og i lang tid et av Rødtangen-losenes viktigste utsiktspunkter etter båter og skip, og et sosialt samlingspunkt for de fastboende. Rødtangen Vel og Vannverk har ønsket å bevare Lodskrakken som begrep og kulturminne ved å plassere en benk der den opprinnelige sto.

Hovedillustrasjonen: Forfatteren er Rødtangen-fastboende og sønn av den siste Rødtangen-losen, Helge Engedahl. Losens kone og forfatterens mor, Inger Helene Engedahl, har gitt viktige muntlige bidrag om Lodskrakkens historie. Her er de avbildet på den nye Lodskrakken.

Helge Engedahl var forfatterens far og den siste Rødtangen-losen. Før telefon og radiosamband ble vanlig, måtte losene på Rødtangen selv speide etter båter som skulle ha avløsning. En måte å gjøre dette på var å finne seg et gunstig utkikkspunkt der de så tidlig som mulig kunne oppdage båtene som skulle opp Drammensfjorden.

Et av stedene som i sin tid bød på tilstrekkelig utsikt, uten samtidig å ligge altfor langt fra bebyggelsen, var på sørsiden av eiendommen som i dag har adresse Brevikveien 1, i sin tid eid av Kristian Friis. Herfra var det mulig å se båtene helt ute ved Larkollen ved god sikt og med en rimelig bra kikkert.

 

Bekkelos eller vanlig?

Det viktigste var å kunne følge med på om båtene fortsatte innover Oslofjorden i retning Filtvet, eller om de dreide inn på Breiangen, og satte kursen innover mot Rødtangen og Drammensfjorden. Dersom det siste var tilfellet, var det bare å gå hjem og få på seg los-uniformen, og kontakte los-båtmannen for å bli rodd ut til den ventende båten. Med 99% sannsynlighet skulle da båten ha ombord losen på Rødtangen for å kunne lede seilasen trygt gjennom den smale Svelvikstrømmen og videre inn til Drammen. Losene på Rødtangen ble forøvrig i sin tid også kalt bekkeloser på grunn av ferden gjennom Svelvikstrømmen.

Samlingspunkt

Til å begynne med ble det lagt ut noen stokker eller liknende som losene kunne sitte på når de skulle speide utover fjorden. Men, etterhvert ble det også laget en krakk, som på folkemunne fikk navnet Lodskrakken. Etterhvert ble Lodskrakken også et samlingssted der både loser og resten av «sivilbefolkningen» kunne møtes for å utveksle lokale nyheter og andre små og store ting av interesse.

Utdatert, men ikke glemt

Etterhvert som telefon og andre kommunikasjonsmidler kom på banen, ble bruken av Lodskrakken borte. Kystverket oppførte i stedet en los-vaktstue nede ved Tollbu-brygga (et par titalls meter nord for dagens seiler-brygge) der vakthavende los kunne oppholde seg. Etterhvert fikk denne «Los-stua» også innlagt telefon.

I dag er nok utsikten fra Lodskrakken ikke lenger egnet for å speide etter båter på vei opp fjorden. Området har grodd igjen, og ny bebyggelse har også grodd opp. Lodskrakken har imidlertid vært et begrep på Rødtangen i mange år. Ingen husker lenger hvordan den opprinnelige Lodskrakken så ut. Den første benken Rødtangen Vel og Vannverk satte opp på det samme stedet som Lodskrakken i sin tid stod, ble ødelagt under anleggsarbeidene i 2014. Den ble erstattet av en ny i 2015.

Den nye Lodskrakken ble montert under RVVs dugnad i mai 2015. Den ble plassert nøyaktig der Inger og Harald visste den opprinnelige sto. Fra venstre, Petter Rogstad, RVV styremedlem med ansvar for blant annet dugnadene, Inger Helene Engedahl og Harald Engedahl.