Mer enn 500 år før faraoene i Egypt bygget sine første pyramider, gravla steinalderfolket på Rødtangen sine avdøde i enkle steingraver. Truls Lien på Holtnes gård oppdaget den første av dem på vei til skolen. De er cirka 5 500 år gamle og Norges eldste kjente byggverk som fortsatt finnes. Truls har vært en positiv miljøfaktor på Rødtangen i generasjoner. Som en enkel gratulasjon og takk til Truls for alt han har gjort for Rødtangen og Hurum, publiseres denne artikkelen på hans 100-årsdag!

Hovedillustrasjonen viser Truls Lien ved dyssegraven på Bråtan, den best bevarte av de fire til nå kjente dyssegravene på Rødtangen

Steinaldergravene på Rødtangen er megalittgraver – megalitt betyr stor stein, mer presist dysser, storsteingraver fra den yngre steinalders traktbegerkultur med bosettinger fra Rødtangen i nord til Portugal i sør.

Jeg tok med Truls på en gjenvisitt til dyssegravene på Rødtangen i september 2017 og lot ham fortelle.

PÅ VEI TIL SKOLEN

Truls gikk på Rødtangen skole (i dag Rennaveien 14). Skoleveien hans gikk ned en bratt li og forbi der Villa Dag ligger i dag (Rasmusbakken 9). Truls og jeg gikk fra Holtnesveien og inn veien rett sørover cirka 100 meter ovenfor Rødtangveien.

Der passerte vi 17. mai-plassen, en liten slette som var endestasjon for det lokale 17. mai-toget i gamle dager, hvor de fastboende feiret nasjonaldagen med bevertning, hyggelig samvær og leker for barna. 17. mai-plassen er nokså gjengrodd nå.

Truls la allerede som barn merke til en stor steinhelle som sto på høykant innenfor et avgrenset og opphøyet område med en fordypning i midten. Men det var først etter at han ble voksen og var formann i Hurum Historielag, at han kontaktet Oldsaksamlingen for å få funnet undersøkt.

Truls ved dyssen ved Villa Dag, som han gikk forbi hver dag til og fra Rødtangen skole som barn. Dette var den første dyssen på Rødtangen som ble arkeologisk utredet, på initiativ fra Truls som formann i Hurum Historielag

ARKEOLOGISKE FUNN

Truls fulgte opp Oldsaksamlingen gjennom mange år. Først etter at Hurum Historielag gikk inn og betalte halvparten av kostnadene, ble funnet utredet av arkeologene Einar Østmo og Birgitte Skar. Først utredet de dyssen ved Villa Dag.

Der fant de minst fem perler av rav, som mest sannsynlig stammer fra Østersjø-området – unikt blant norske steinalderfunn, tre pilspisser av flint og to av skifer. Avslag av flint tyder på at det lå et fast bosted her før graven ble anlagt.

Et annet funn som ble undersøkt i 1978, var dyssegraven på Bråtan på vestsiden av Rødtangveien like ved der eiendommen Rødtangveien 44 ligger i dag. Den er skiltet som dysse. Her ble det bare funnet noen flintbiter. Det skal ha stått en lignende dysse like ved. I en annen steingrav på Rødtangen er det funnet en flintøks. Graven er gått tapt.

Av fem kjente dysser i Norge har fire ligget på Rødtangen, den best bevarte på sitt opprinnelige sted er dyssen på Bråtan.

Slike dysser er kjent fra Sør-Sverige og Danmark. Alt tyder på at det var relativt utbredt kontakt sjøveien mellom de første jordbrukskulturene i Sør-Skandinavia.

RØYSENE

Mellom dyssegraven på Bråtan og spahotellet ligger det gravrøyser fra bronsealderen. Alle er verdt et besøk. Det finnes mange kjente gravhauger fra vikingtiden, men røysene på Rødtangen er et par tusen år eldre enn dem.

SØPPELDYNGE OG VASKEPLASS

Før graven på Bråtan ble utredet, ble den brukt som søppeldynge av folk i nærheten. Den var full av søppel av mange slag. Vaskeplass ble den også brukt som, fortalte Truls.

KULTURMINNESTAFETT UTEN TRULS

I forbindelse med Kulturminneåret i 1997 ble det arrangert en kulturminnestafett i regi av frivillige organisasjoner, fylker og kommuner. Stafetten besøkte også dyssen på Bråtan. – Det var en misforståelse, fortalte Truls. – Nesten ingen funn ble gjort der. De skulle vært ved Villa Dag.

Flere kjente personer deltok, men Truls var ikke invitert! – Jeg var litt ergerlig på at jeg ikke ble innbudt, sa Truls. Det er lett å forstå. Hadde det ikke vært for Truls’ initiativ og Hurum Historielags støtte, hadde dyssene på Rødtangen kanskje fortsatt ikke vært arkeologisk utredet.

NESTEN I VANNKANTEN

Siste istid varte til for cirka 10 000 år siden. Vekten av isen hadde presset jordskorpen ned. Etter at isen smeltet, hevet landskapet seg gradvis. For 5 000–6 000 år siden anslås vannet på Rødtangen å ha nådd 25–30 flere høydemeter inn på land enn i dag. Dyssegravene på Rødtangen lå derfor opprinnelig nesten i vannkanten, godt synlige fra vannet i det åpne beitelandskapet. Det kan ha vært bosettinger på Rødtangen tidligere enn dette, men det er fra denne fra denne perioden vi finner de første til nå dokumenterte bosettingene.

Rødtangen har vært et yndet tilhold lenge.

Blant mange kilder: Historiske glimt fra Rødtangen, Rødtangen Vel og Vannverk, 1997

SE VIDEO MED TRULS

Nedenfor kan du se en video med Truls Lien, Holtnes gård, og Inger Engedahl, enke etter den siste losen på Rødtangen, fra 17. mai-feiringen på Rødtangen bedehus i 2014: