Stormen

Datoen var 6. september 2011. Mens Norge tapte 2–0 mot Danmark i EM-kvalifiseringen i fotball og var ute av turneringen, raste kanskje den verste stormen i manns minne på Rødtangen. Det ble dramatisk.

Stormen var behørig varslet både av meteorologer og styret i båtforeningen. Jeg visste min båt var godt fortøyd, men da det virkelig blåste opp og jeg så bølgene og hvordan de brøt mot og over bølgebryterne i marinaen tidlig på kvelden, gikk jeg for å sjekke en gang til.

Halvveis ut på marinaen gjorde jeg vendereis fordi Luna, vår Engelske Springer Spaniel, holdt på å blåse på vannet, og jeg observerte fra land. Vinden sto sørfra, bølgene slo over den sørligste bølgebryteren og sprøytet vann over båtene innenfor. Men de så ut til å ligge trygt. Det samme gjaldt de andre båtene. Vinden pisket vann innover fjorden. Selv så nær land som under landgangen utenfor steinmoloen, rant vannet som en stri elv.

Litt ut i første omgang av fotballkampen gikk strømmen og jeg ble stående og se på dramaet som utspant seg i mørket nedenfor huset. Vinden hadde tiltatt ytterligere. Mastene på de største seilbåtene i marinaen krenget nå 30 grader og mer i kastene, som skal ha målt over 25 ms. Fra huset så jeg ikke noen skader.

Neste dag viste det seg at stormen likevel hadde krevd sitt. Verst gikk det ut over båten som lå fortøyd ytterst på seilforeningens brygge, en ca. 20-fots cruiser. Den lå der ikke lenger, jeg ble fortalt at den hadde sunket. Den hadde sannsynligvis fått mer sjøsprøyt enn selvlensesystemet kunne håndtere. Dette er en spekulasjon, men jeg hadde selv sett hvilken sjøsprøyt den var utsatt for og det før stormen nådde sitt klimaks. Når båten sank, rev den løs bommen på innsiden som også nabobåten var fortøyd i. Bommene er ikke og skal ikke være konstruert for slike påkjenninger. Dermed fikk også nabobåten en del skader.

Seilforeningens treslipp var revet løs og lå og duppet ved stranden innenfor steinmoloen. Cirka 100 meter sør for marinaen lå en skjærgårdsjeep med baugen høyest.

Med unntak av bommen som ble revet løs av båten som sank, og en og annen småskade, sto marinaen imot. Den hadde bestått den første syretesten.

Verre var det med alle trærne som var rotveltet eller ganske enkelt knekt i stormen. Omtrent som det norske landslaget i fotball som fikk juling av danskene i Parken denne kvelden. Viste det seg etterpå, for meg. Jeg fikk jo bare sett noen minutter av denne skjebnekampen.

Desto mer fikk jeg sett av stormen …